Kopping er en behandlingsmetode hvor blodsirkulasjonen økes markant i de områdene som koppes. Ved å bruke kopper som suger opp huden, skapes et undertrykk som påvirker bindevevet i muskler og underhud.

Vakuumet som dannes, bidrar til kraftig blodgjennomstrømning i muskler og hud. Dette kan igjen bidra til  at slaggprodukter i bindevevet føres bort, at musklene varmes opp og slapper av, samt at huden får mer glød.

Massasjeformen er dyptgripende, og man kan plassere glasskoppene stasjonært, eller man kan gli de over huden ved hjelp av olje og på den måten oppnå en god og muskelstimulerende massasje. Man kan benytte kopping som massasje bl.a i nakken, på ryggen og på lår. Denne formen for massasje er ideel på store flater på kroppen.

Kopping, eller vakuumterapi er en gammel terapiform innenfor både vestlig og østlige kulturer, og har også i Norge vært tradisjon i lang tid. Fram til 1920 var såkalte “koppekoner” registrert som egen yrkesgruppe i Kristiania. I dag finnes det utøvere av kopping både innen alternativ- og vestlig medisin. Her i Norge er det først og fremst akupunktører som benytter kopper i tillegg til behandling med nåler.

Målet ved kopping og vakuumbehandling er å øke blodsirkulasjonen i smertefulle områder. Behandlingen er dyp og kan gi noe blåmerker, og musklene kan være ømme  i noen dager etter behandling. Enkelte pasienter blir trøtte etter behandling. Lengden på en behandling samt hvor mange kopper som benyttes, avhenger av pasientens alder, tilstand og plager.

Kopping kan benyttes bl.a ved muskel- og leddsmerter (f.eks. frozen shoulder, musearm, tennisalbue, korte og stramme muskler), hodepine, migrene, senebetennelser, for å øke blodsirkulasjonen, for økt velvære, utrensning eller som støtteterapi ved annen form for behandling.

Personer som tar blodfortynnende medisin, sukkersyke, kreftpasienter eller gravide behandles ikke. Alvorlige hjertesyke og andre pasienter med dårlig allmenntilstand må vurderes av lege før behandling.